I starten av januar testet jeg positivt for Covid.
Etter å ha unngått viruset i nesten 3 år skulle det altså skje. Selvfølgelig ikke ideelt så tett på et mesterskap, men det var vel strengt tatt et spørsmål om tid.
Av Jørgen Graabak
For min del opplevde jeg aldri noen markante symptomer av sykdommen i luftveiene. Ingen hoste, ingen tett nese og ingen vond hals. Det jeg derimot merket var en kropp som ikke responderte på treningen jeg la ned. Et stadig dalende energinivå, et stadig vondere hode og en stadig høyere pustefrekvens.
Dermed var det bare å dra i nødbremsen. Med virus i kroppen er det ikke noe vits i å påføre kroppen mer belastning enn den allerede har.
Som sagt så jeg en stadig økende pustefrekvens i de første ukene med covid. Fra en normal frekvens på 12-13, tikket jeg stadig høyere helt til jeg på toppen 26. januar målte 18 pust per minutt. For meg er pustefrekvensen en viktig styringsparameter som jeg vet fungerer når det gjelder belastning, noe som gjorde det enkelt å velge bort trening til fordel for hvile i denne perioden.
Det er selvfølgelig ikke noe enklere å stå over skirenn av den grunn, men de daglige valgene om hva jeg skal gjøre idrettslig blir enklere å ta.
Med mentaliteten til en toppidrettsutøver vet jeg hvor vanskelig det kan være å ta valgene om å ikke trene. De stadige tankene om «kan jeg trene i dag?», «er det lurt å trene i dag?», «når er jeg tilbake?». Disse tankene tar tidvis veldig mye krefter i en syk toppidrettsutøvers hverdag.
Når jeg nå bruker Somnofy så regelmessig som jeg gjør trenger jeg ikke bruke krefter på disse spørsmålene. Jeg ser på appen, tar status på kroppen (følelsen) og tar en beslutning. Dette sparer meg for krefter, som jeg heller kan bruke på å bli raskere frisk og komme hurtigere tilbake i trening.
I forbindelse med Covid begynte jeg å trene lett når jeg så at trenden snudde. Jeg ventet ikke til jeg var 100% nede på normal frekvens, men begynte allerede i det jeg så en synkende tendens. Deretter styrte jeg hver dag i forhold til hvordan kropp og pust responderte.
Jeg trente så tøft jeg kunne, med ett krav: Pustefrekvensen skulle hele tiden trende mot normal. Dette hele veien til jeg nå natt til mandag målte 11,9.
Nå kan jeg si at jeg er 100% frisk igjen, og er klar til start i verdenscupen i Schonach, Tyskland, til helga.
Vi i VitalThings ønsker Jørgen masse lykke til i Schonach, og ikke minst i VM i Planica!
Les også: Trond Håkon oppdaget Covid-19 med Somnofy.