Mange mennesker står i dag på sterke avhengighetsskapende sovetabletter med tilhørende negative bivirkninger. Denne artikkelen viser hvordan en kan bruke Somnofy til seponering.
av Dr. Remi Andersen
Som sykehjemslege ser jeg svært mange nyankomne beboere stå på en uheldig forskrivning sovemedisin av type z-hypnotika; Zopiklone (Imovane) eller Zolpidem (Stilnoct). Dette er medisiner som er frarådet til langtidsbruk og som virker på samme GABA-reseptorer i hjernen som bl.a. alkohol. De har en hemmende effekt på nervecellenes elektriske aktivitet og derav en dempende/beroligende/sløvende virkning. Dette gir også bivirkninger som døsighet utover neste dag, forvirring, uro, redusert kognitiv funksjon og mareritt. Medikamentene gir raskt toleranse som gjør det vanskelig å avslutte bruken. Mange eldre oppgir å ha stått på slike medisiner i årevis.
Belastningen søvnplagene fører med seg for eldre hjemmeboende pasienter med demens og deres pårørende er ofte medvirkende årsak til innleggelse i sykehjem. Sovetabletten er ofte den siste tabletten nye beboere ønsker å «gi fra seg» ved gjennomgang av medisinlisten. Frykten for forverring av søvnen er stor og «suget» etter medisinen for stor.
Pårørende får gjerne høre av den eldre selv at han/hun knapt har sovet gjennom natten. Dette står ofte i kontrast til personalets observasjoner om god søvn på nattlige inspeksjonsrunder.
Subjektiv søvnfølelse i forhold til objektiv søvnmonitorering
Brukermedvirkning er viktig i dagens helsevesen. Gjennom å ta i bruk den nye søvnsensoren fra Somnofy kan en måle søvnkvalitet -og kvantitet og registrere hvilken av søvnfasene man er i. Bruk av Somnofy i ovennevnte situasjoner har gitt meg et mye bedre grunnlag for - sammen med beboer og pårørende - å vurdere hvordan søvnen oppleves i forhold til hvordan den faktisk måles.
I eksempelet under er det en kvinne i 90-årene som kommer inn med et 20-årig sovemiddelbruk med typiske tegn til kognitiv påvirkning og avhengighetsoppførsel; Hovedfokus i hverdagen dreier seg om sovemedisinen - og selv en dobbel normal dose er ikke lenger nok til å gi en følelse av god søvn. Pårørende er slitne.
Vi ble enige om å følge søvnen med Somnofy mens vi trappet ned uheldig sovemedisin (Zopiklone) og heller erstattet den med kroppens eget søvnhormon Melatonin.
Figur 1: Måling av søvnkvalitet sammenhengende i 52 dager
Figuren viser søvnen fra dag til dag med kommentarer der det ble gjort endringer i sovemedisinbruk. Det skjer ingen negativ utvikling av søvntid – heller tvert i mot.
Figur 2: En vanlig natt før bruk av Imovane er avsluttet
Figuren viser en typisk natt før Imovane er avsluttet. Legg merke til de røde søylene som indikerer flere kortere oppvåkninger ila natten. Beboeren selv beskriver natten som «å ikke ha sovet et sekund», men faktisk søvntid er 8t32min – sannsynligvis mer enn de fleste av oss.
Figur 3: Vanlig natt etter at bruk av Imovane er avsluttet
Figuren viser en natt etter at bruk av Imovane er avsluttet. Beboeren får nå Melatonin kapsel for rask innsovning samt Melatonin Depot for å opprettholde søvnen gjennom natten. Søvnen er nå sammenhengende gjennom hele natten og med en større andel dyp søvn. Hun beskriver nå søvnen som god.
Figur 4: Søvnkvalitet uten bruk av z-hypnotika
2 uker senere er søvnen ytterligere forbedret, og faktisk søvntid oppe i over 10 timer. Abstinensene av Imovane er nå borte. Dyp søvn er forbedret. Beboer har fått mer energi på dagtid, er i bedre humør og er mer sosial. Pårørende er svært takknemlig for at vi sammen greide å komme ut av et dårlig mønster som hadde vart i alt for mange år.
Resultater
Subjektiv søvn kan være svært forskjellig fra objektiv søvn. Ekstra utfordring hos demente som ikke husker hvordan natten egentlig var.
Små hyppige oppvåkninger i løpet av natten ga en følelse av minimal søvn til tross for god total søvntid.
Monitorering av søvn trygget både beboer og pårørende og ga aksept for endring av sovemedisiner.
Objektiv søvnmonitorering kan gi grunnlag for riktigere beslutninger ved opplevde søvnvansker.