Somnofy kan måle respirasjonsfrekvens nøyaktig og kontinuerlig hos pasienter i helsevesenet eller hjemme. Hvorfor er dette så viktig for pasientsikkerheten,og hva innebærer egentlig en slik utvikling?
Av Ole Kristian Forstrønen Thu
Pusten - Den viktigste parameteren vi måler
Overvåkning og oppfølgning av vitale parametere (respirasjonsfrekvens, frekvens, blodtrykk, puls mm.) hos pasienter er viktig for pasientsikkerheten. Hensikten er å avdekke sykdom og fange opp eventuelle forverringer. Enten på grunn av utvikling i selve sykdommen eller bivirkninger og komplikasjoner av eventuell behandling. Målet er å fange opp en endring i tilstanden så tidlig at behandlingstiltak kan iverksettes før videre forverring påvirker pasienten.
Noen eksempler på slike tilstander er;
utvikling av blodforgiftning
terapisvikt i antibiotikabehandling
blødning etter operasjon
påvirket respirasjon på grunn av sterke smertestillende.
Respirasjonsfrekvensen (pustefrekvensen) påvirkes først ved sykdom
Utfordringen er imidlertid at én enkeltmåling kun gir et øyeblikksbilde, mens utvikling og endring over tid ofte er mer nyttig for å ta kliniske beslutninger. Derfor måler vi som regel vitale parametere gjentatte ganger hos pasienter. På sengepost kan dette være så hyppig som hver halvtime på de dårligste pasientene, mens på intensivavdelinger måles det ofte kontinuerlig med forskjellig utstyr festet til kroppen. Alle vitale parametere er viktig. Ofte er det helheten i målingene som best viser tilstanden til pasienten, men respirasjonsfrekvensen har i flere studier vist seg å være den mest følsomme parameteren. Ofte er det den som påvirkes først ved en forverring (1).
Respirasjonsfrekvensen skiller seg imidlertid fra de øvrige vitale parametere da den oftest baserer seg på manuelle målinger hvor man sitter ved siden av pasienten og teller de faktiske pustene. Ofte kan pustebevegelsen være vanskelig å se og man bruker gjerne en hånd på brystkassen eller magen for å telle mer nøyaktig. Respirasjonsfrekvensen er derfor utsatt for det vi kaller subjektiv feiltolkning (varierer avhengig av hvem som teller), samt at pasienten selv endrer respirasjonsfrekvensen under måling.
Det er naturligvis vanskelig å «puste som normalt» når noen sitter ved siden av deg og teller. I tillegg er målingen tidkrevende da man helst bør telle over ett minutt per måling. Dette er nok noe av grunnen til at respirasjonsfrekvensen faktisk ikke var registrert i hele 76% av tilfellene ved en gjennomgang av registreringsskjema for vitale parametere hos inneliggende pasienter (2).
Fremtiden ligger i kontaktfri måling
Vi tror at fremtidens pustefrekvens registreres i en kontinuerlig og kontaktfri løsning. Gjennom kontinuerlig måling vil man kunne fange opp forverring tidligere, få mer detaljerte trendbilder som bedre støtter klinisk beslutningstaking, samt frigjøre tid for helsepersonell.
Kontaktfrie løsninger som ikke innebærer utstyr festet på kroppen vil naturligvis også være mer behagelig for pasientene. Den pågående covid-19 pandemien har også synligjort behovet for å kunne følge opp pasienter uten at pasientene og helsepersonellet utsettes for smitterisiko gjennom unødvendig kroppskontakt og kontaminering av undersøkelsesutstyr.
Nøyaktigheten i målingene vil også øke når man ikke er avhengig av manuell telling og når det er pasientenes naturlige pustefrekvens som måles. De innledende data vi har på sensoren viser at den måler respirasjonsfrekvensen svært nøyaktig. Hvor nøyaktig utstyret måler er blant annet noe av det vi skal formelt dokumentere som en del av godkjenningsprosessen for medisinsk teknisk utstyr vi nå har tatt fatt på.
Teknologiens juridiske rammer
Det er et strengt og forholdsvis byråkratisk regelverk som regulerer utvikling og salg av medisinsk teknisk utstyr. Før dette kan gjøres må både firmaet og produktet igjennom en omfattende godkjenningsprosess som tar tid. Men fellesnevneren i regelverket er også her pasientsikkerhet. For utstyr som skal måle vitale parametere som pustefrekvens er faktisk særskilt strengt regulert, da feilmålinger av ulike årsaker naturligvis kan få uønskede negative konsekvenser. Derfor må utstyr som skal brukes til dette ha formell dokumentasjon på både kvalitet og effekt, på lik linje med utvikling av nye legemidler.
Vi samarbeider med helsevesenet
I samarbeid med våre pilotkunder i helsevesenet vil vi nå jobbe for å videreutvikle vår unike maskinlæringsalgoritme, programvaren og selve sensorteknologien slik at vi på best mulig måte dekker behovet for overvåkning av respirasjonsfrekvensen hos pasienter på sykehus, sykehjem eller hjemme. Samtidig må mange viktige tema ivaretas som blant annet personvern, IT sikkerhet, tilpasning til eksisterende programvare i helsevesenet og ulike varslingsmetoder for dårlige pasienter. Kliniske studier må planlegges, søkes og gjennomføres til punkt og prikke etter regelverket, og firmaet og kvalitetssystemet må godkjennes. Det er derfor en krevende, men spennende periode vi befinner oss i.
Med en kompetent og meget motivert gruppe medarbeidere ser vi frem til den dagen vi kan levere markedets første kontaktfrie sensor til overvåkning av respirasjonsfrekvensen – vår viktigste vitale parameter!
Kilder
N.I.C.E., Acutely ill patients in hospital : recognition of and response to acute illness in adults in hospital 2007. (NICE clinical guideline No 50.). 2007.
Ludikhuize, J., et al., Identification of deteriorating patients on general wards; measurement of vital parameters and potential effectiveness of the Modified Early Warning Score. J Crit Care, 2012. 27(4): p. 424 e7-13.